GÅSUNGENE

             63. Stein Erik Røise f. 09.11.1956 søsken Jørn Eivind og Henning Grøstad. Alle 3 sønner av Ar ne og Liv Grøstad (Røise)

62. Anne Liv Røise f 12.06.1932- g m Arne Grøstad Barn:  barn : Stein (1956), Jørn (1961) og Henning (1966)

61 Valborg Røise (f. Foldvik) 26.10.1900-23.04.2007 g m Marius Røise kontorsjef i Statens kornforretning  1900-1982. Barn: Anne Liv, Grethe, Knut, Karin og Tove Brylluppsbilde av Marius og Valborg Røise Valborg og Marius Røise fikk 6 barn; Anne-Liv, Grethe, Karin, Knut, Tove og Inger Elisabeth

61 Anne Louise Foldvik 15.04.1876-29.12.1970 g m Ole Chr Foldvik  f Hoskuldsen. fanejunker og stasjonsmester på Fluberg stasjon 16.06.1868-25.10.1934 Ole Christian Foldvik Anne Louise Foldvik Vår oldemor, Anne Louise var av den gamle sorten. En strix og bestemt dame, nett, men bestemt.  Hun vokste opp på Fluberg stasjon i Gjøvik der mannen, Ole Chr. var stasjonsmester og poståpner. Ole døde 19. oktober 1934. Dødsannonse O. Chr. Foldvik

59. Kari Hansdtr. Øvre Daasvatn 10.06.1842-04.07.1920 g m Ole Hoskuldsen Tveit 3 1.01.1839-09.02.1936 Kari Hansdtr. Ø. Daasvatn Ole Hoskuldsen Tveit 1839-1936 Ole var sønn av Hoskuld Olsen og Anne Olsen (født Gahrsdtr.) i 1839. Han giftet seg med Kari Hansdtr. Hoskuldsen  (f. Daasvatn). Både Ole og Kari levde som husmannsfolk i Hornes og i 1865 Seim.  De hadde 11 barn. Ole døde i 1936, 90 år gammel.  

58.  Gunnhild Olavsdtr Tveit 5.10.1805-10.06.1871 g m Hans Hansson Ø. Daasvatn 09.02.1800-23.08.1856 giftet seg i 1829 med en yngre sønn på Dåsvatn, Hans Hansen, f. 1800.

57. Ole Michelsson Tveit 9.01.1760-1846 g m Kari Guttormsdtr. Rossaas Hornes d. 11.03.1844 barn Gunhild Olsdtr Hansen Tveit

56 . Michel Olavsson Strøymann juli 1715-28.04.1805 g m Anne Lunden Olsen Hornes 23.01.1729-14.12.1803

55 Gunnhild Jensdtr. Moi 1682-1738 g m Olav Michelsson Strøymann 1682-1722 barn Michel Olsson

54 . Gunvor Gunnbjørnsdtr. Moi 1621-1701 g m Jens Nielsen Moi 1623-1742

53 Gunnbjørn Leidulvsson Moi 1615-1690 bonde i Øvre Mosby g. m. ukjent Torgeirsdtr.

52 Gunvor Jørgensdtr. 1615- g m Leidulf Eivindsson Moi  Sødal Ålefjær 1582-1664

51 . Jørgen Clausen Mylting sogneprest i Oddernes 1580-1641 g. m. Kirsten Larsdtr. Søsken av tre velhavende Mylting slekt i Danmark der hennes to søstre gjennom ekteskap bl.a. etter rikskansler Oluf Calips arvet det mektige Thorsø godset. Den ene søsteren ble gift med Steen Willums. Mens  lillebror Jørgen slo seg ned i Oddernes hvor han i egenskap av tittel som sogneprest var en mektig og skummel mann sogneprest J. Clausen

50. Claus Jacobsen Mylting til Gammelgaard i Langeland i DK 1550-1610 g m Sissel Jørgensdtr. Basse til Jonstrup 1560- Multing DK ca 1500 bilde opphavsbeskyttet kilde Google/Wikipeda

49 . Karen Nielsdtr. Dresselberg 1529- g. m. Jacob Pedersen Mylting til Holmgaard i DK 1492-1561 Dresselberg foto opphavsbeskyttet kilde Google/Wikipeda

48 Johanne Hansdtr Rud 1491-3.10.1564 g. m.  Niels Andersen Dresselberg t il Lyngbygaard DK 1505-10.10.1594

47 Hans Pedersen Rud til Vognserup 1484-10.07.1545 g m Anne Lauritzdtr. Knob Rud til Vognserup Bilde opphavsbeskyttet kilde Google/Wikipeda

46 Johanne Nielsdtr. Banner 1427-1494 g m Peder Rud til Langeland -1502

45. Johanne Andersdtr. Banner til Aasdal i DK,  1395-1479 g m ridderen Niels Eriks Banner  1380-1447 Johanne Andersdtr. Banner foto opphavsbeskyttet kilde Google/Wikipeda

44. Anders Nielsen Banner til Aasdal 1355-14.05.1406 væpner, lensherre til Aasdal og Knivholt. g. m. Ide Lydersdtr. Holck, 1375-1426

43. Johanne Andersdtr.  grevinne 1360-1419 G m ridderen Niels Ovesen Banner 1335-14.05.1406 Godseieren Niels O. Banner ble slått til ridder i 1355. N. var av god adelsslekt. Eide bl a Åasdal, Skovgaard og Kærsgaard i Venneberg og Knivholt i Holms distrikt

42 Anders Albersson greve av Eberstein 1300- Anders Albertsson 

41. Albert Ludvigsen , greve av Eberstein 1232-1289 g. m. Marianne Espensen (Ludvigsen?) De hadde en sønn, den senere ridderen, Anders Albertsson.

40. Adelheid av Gleichen 1217-1267 g. m. Lambert av Gleichen 1160-1227          Adelheid

39 . Sophie Siegfredstr.  av Orlamunde, 1209-10.06.1261 g. m. grev Lambert II  av Thuringen.

38 . Siegfred III av Weimar - Orlamunde 1155-1206 greve, hertug g. m. prinsesse Sofie av Danmark (Orlamunde/Weimar) 1159(49)-12.02.1208          Siegfred  Prinsesse Sofia av Danmark Bildet er opphavsbeskytte Kilde Google/Wikipeda grevskapet Orlamunde ca 1200 Opphavsbeskyttet foto kilde Google Orlamunde Våpenskiold ca 1200

37. Hermann I von Weimar-Orlamunde 1130-19.10.1176 greve av Weimar Orlamunde g. m. Irmegaard av Weimar Orlamunde ca. 1092-1150 Hermann I. von Weimar-Orlamünde (1130; † 19. Oktober 1176) var greve av Weimar-Orlamünde av slekten Askanier. Hermann I. var sønn av Albert Bjørn og Sophie av Winzenburg. Han ble gift med Irmgaard († 31. Juli (1174–1180)). I henhold til arverekkefølgen arvet Siegfried III grevskapet etter ham. Herrmann I von Weimar Poto opphavsbeskyttet Kilde Goodle/Wikipeda

36. Albert Bjørn, markgreve av Brandenburger Sachsen hertug av Sachsen  1096-18.11.1170,  g. m. Sophie av Winzenburg   1107-1160 bildet opphavsbeskyttet kilde google, wikipeda Albrecht Bjørnen  (ca 1100-1170), hertug av Sachen og markgreve av Brandenburg.

35. Elika Magnusdtr. av Sachchen 1080-16.01.1142 g. m. hertug Otto den rike av Ballenstadt 1073-09.02.1123 Eilika av Sachsen , Eilika Billung , född 1080/81 i Luneburg, Niedersachsen, död 16. januar 1142,  Ballenstedt, Harz, Sachsen-Anhalt, begravd i Kloster Ballenstedt. Datter till hertug Magnus av Sachsen og Sofia av Ungarn. Eilika, med kallenavnet "saksønska" blev grevinne av Ballenstedt och Anhalt samt arvtagare av Werben og pfalzgrevskapet Sachen Eilika gifte sig 1095/1100 med  greve Otto den rike av Ballenstedt  (1070/1073-1123). Hertug Otto den rike Opphavsbeskyttet bilde Kilde: Google, Wikipeda Billungs våpenskjold Paret fick följande barn:  1. Albert Bjørn 2. Adelheid (grevinne)

34. Magnus Ordulvson 1045-23.08.1106 f. i Sachsen, d. i Elben, Altenburg, Thuringia  greve av Balensterdt, hertug av Sachsen g m prinsesse Sofie av Ungarn Ca 1050-18. Juni 1095 Han gifte sig 107071, med Sofie av Ungarn, (död 1095) och fick med henne döttrarna Wulfhild og Elika (födda 1080 eller 1081, död 1142, gift med greve Otto den rike av Ballenstadt. hertug Magnus av Sachsen foto opphavsbeskyttet kilde Google, Wikipeda Prinsesse Sofie av Ungarn Bilde/opphavsree Angie Swann billings våpenskjold

33 Ulvhild Olavsdtr. n. kongsdtr. hertuginne av Sachen f. ca. 1020-24.05.1071 g m hertug Ordulv III av Sachsen ca. 1020 (Braunschweig) - 28.03 1072 Ulvhild Olavsdtr.  Hertug Ordulv av Sachsen  Bildet er opphavsbeskyttet Kilde: Google, Wikipeda Ulfhild (Giselø) Olavsdtr. var datter av kong Olav den hellige Haraldsson. 

             32. Olav *den hellige* Haraldsson ca 995-29.07.1030 n. konge 1015-1029 g m Astrid Olavsdtr.  dronning av Sverige 1000-47 Olav Haraldsson Bilde opphavsrettet Kilde Google/Wikipeda Olav vil for alltid bli regnet som kongen som kristnet Norge. Målet var klart, midlene ble tilrettelagt og etterhvert hadde Olav fått et skikkeelig godt ry på seg.  Nå ble det etablert rom for Kirken med deres mange biskoper og prester, skatter og avgifter ble påtvunget folk.   I 1028 vendte Olav tilbake fra en ferd til Gardarike (Russland) der han en tid hadde søkt tilro.  Under et stort slag på Stiklestad i slutten av juli 1029/30 felles Olav av lederne for en stor opprørshær, bl. a. av høvdingen Tor Hund. Der oppstår snart rykter om hellighet hos Olav av ulike grunner og fra 1152 står Nidaros Domkirke klar.  Men da er borgerkrigen mellom de troende og alle opprørspartiene i full blomst. O...

31 Haralad Gudrød Grenske småkonge i Vestfold ca. 960- 995 g m Åsta Sigurdsson Harald Grenske Bilde opphavsbeskyttet Kilde Google/Wikipeda Harald Grenske er mest kjent for sitt farskap til Norges senere hellige konge, Olav II "den hellige" Haraldsson (n. konge i 1016-1028).  Olav tok opp sin tidligere navnebror Olav Trygvassons misjon med å få kristnet Norge og det var neppe med kun fagre løfter om frelse og fred kristendommen ble innført hos disse villmenn som gjennom 1000 år hadde dyrket de gamle nordiske gudene Odin, Tor osv. Under Olav den helliges styre skulle folket snart ble bedre kjent med både Gud, Jesus Kristus, kristendommen, Kirken, biskopene, prestene og etterhvert også Bibelen.  

30 Gudrød Veidekonge Bjørnsson fylkeskonge 900-968 g m Cecilie   Gudrød Bjørnsson bilde opphavsbeskyttet kilde Google/Wikipeda Sønn av Bjørn Farmann.  Han fungerte som fylkeskonge, men ble drept av sin fetter, senere kong Harald Gråfell (en av Eirikssønnene) i et angrep i 968.

29. Bjørn Farmann Haraldsson fylkeskonge i Vestfold 870-927 Bjørn Farmann foto opphavsbeskyttet kilde: Google/Wikipeda En av landet første rikskonge Harald Hårfagres 20-talls sønner.  Harald hadde en rekke barn med ulike kvinner og etter sin død satte kongen hver av sønnene til fylkeskonger, men til overkonge for de alle valgte han sin djerveste sønn, Eirik Blodøks. Bjørn Farmann fungerte som fylkeskonge i Vika noe tid, men ble drept av sin egen bror, Eirik i et overfall i år 927. Etterlpt seg sønnen Gudrød

28. Harald "Hårfagre" Halvdansson n. konge ca 850-932 tilnavnet "Dovrefostre" og "Luva" Harald I "Hårfargre" Halvdansson bilde opphavsbeskyttet Kilde: Google/Wikipeda Harald "Luva", "Dovrefostre" Hårfagre var bare 10 år gammel da han mistet sin far. Men han var en ærgjerrig mann og etter å ha rådført seg med staben til hans far og skaffet seg flere tilhengere ved raid og stadige småstreif skulle Harald, etter den berømte slaget ved Hafrsfjord i 872, bli regnet som Norges første rikskonge.  Da var opprørske småkonger brakt til taushet. H. H. fikk utallige barn med utallige kvinner.  Blant hans ca 20 sønner finner vi bl a brødrene Bjørn Farmann og Eirik Blodøks, tvillingene Halvdan Kvite og Halvdan Svarte, Sigur Syr m. fl. Harald rådde landet så lenge han levde og hver av de 20 sønnene fikk stillinger som fylkeskonger, men til overkonge for dem all valgte han den djerveste, favorittsønnen Ei...

27. Halvdan Svarte 797-862 Småkonge i Vestfold  Halvdan Svarte bilde opphavsbeskyttet kilde: Google/Wikipeda Halvdan Svarte var en småkonge i Vestfold, senere også Romerike. Mest kjent er han for å være far til Norges første rikskonge, Harald Hårfagre. Ved et uhell omkom Halvdan en vinterdag han med hest og slede gikk gjennom isen på Randsfjorden i 961.  Da var var Harald bare barnet, men skulle snart lære seg å bli voksen.......

26. Gudrød Veidekonge småkonge i Vestfold 780-821 Åsa Haraldsdtr.(f. ca. 800-834). Åsa nedstammet fra en stor holden slekt og antas å være den gravlagte Osebergskipet damen

25. Halvdan " den gavmilde, men matille", Eysteinsson. Konge på Romerike, 742-800. G m Liv Dagsdtr., datter av kong Dag i Vestmar (Sør-Telemark) Han betalte sine soldater og tjenere med gullpenger, men foret var det heller så som så med. H. var en mektig konge, en stor kriger og dyktig leder. H. reiste ofte i Viking og skaffet seg en betydelig stor formue. I år 813 var det krig mot dansker i landet. Han skal være gravlagt i Borre.

24. Øystein Halvdansson småkonge 725-760 g m Hild Eriksdtr. Ø. (datter av kong Eirik Agnarsson i Vestfold), arvet etter sin far Solør deler av Hedmark, Toten, Hadeland og store deler av Vestfold.  sønn av H. Kvitbein. Hilds far, kong Eirik i Vestfold, var sønn av Agnar Sigtryggsson, som var konge I Vendsyssel i Danmark

23 Halvdan Kvitbein Olavsson 710- g m Åsa Øysteinsdtr. (datter av Oppland-kongen Øystein Hardråde (den mektige, den vonde).  H. K. O.  var en mektig konge og rådde over Hedmark, Toten, Hadeland, Vestfold og Värmland. Hans kongssete lå på Toten. Halvdan ble en gammel mann og døde av sykdom. Etter at han var død ble liket fraktet til Vestfold hvor han ble hauglagt i Tjølling. De ev svearne som hadde mer vett skjønte nå at uåret kom av at det fantes flere mennesker der enn landet orket bære, og at kongen ikke kunne noe fo det. Så fant de på å gå hele veien vest over Eidsskogen (grenseskogen mellom Varmland og Solør), de kom fram helt uventet i Solør.  Der drepte de kong Solve og fanget Halvdan Kvitbein, ham tok de til høvding ovr seg og ga ham kongsnavn. Han la under seg Solør og gikk siden inn på Romeriket med hæren og herjet der og tok det fylket med hærferd. H. K. var en mektig konge, han var gift med Åsa, datter til opplandskongen Øystein Hardråde, som...

22. Olav Ingjaldsson Tretelja 682-710 g m Solveig Halvdansdtr. O. måtte rømme pga hatet til hans far. I Värmland ble han gift med datteren til Kong Harald Gulltann av Solør  Olav het sønn av kong Ingjald.  På  den tiden hadde Ivar Vidfamme lagt under seg store deler av Danmark og Sverige. G m Solveig Halvdansdtr., datter av Halvdan Gulltann. Stakkars Olaf måtte rømme fra Svirjod etter at far hans falt. Svenskene ville ikke ha mer MEF ynglingene å gjøre. Han ble jaget ut i Varmlandstraktene der han giftet seg med Solveig, datter av kong Halvdan Gulltann og de fikk sønnnene Ingjald og Halfdan Kvitbein. Olav ble brent inne fordi Svearenr trodde han ga dem dårlige år. Dermed gikk Uppsalaveldet ut av ynglingeætta. Olav utvandret til Norge hvor han fikk sønnen Halvdan Kvitbein. Så sier Tjodolv: Og ved vågen                      ...

21. Ingjald Illråde Anundsson Konge i Uppsala 660-685 g m Gauthild Algautsdtr. Skal ha stått bak drap på 12 småkonger Så sier Tjodolv:                  og røyk veltet                               Slik lagnad                  på Raning,                                    sjelden var                  da ild kvalte                ...

20. Braut-Anund Yngvarsson Konge i Uppsala ca. 636-674 g m prinsesse Auda av Roskilde 

19 Yngvar Eysteinsson Uppsalakonge 616-683 g m N. N.   Yngvar het Øysteins sønn som ble konge etter ham.  Han var en stor hærmann, men sluttet fred med danerne og herjet heller i austerveg og engang i Estland kom han til en gard som het Stein.  Da kom esterne innenfra og drepte kongen og mange av svearne.  De overlevende svearne reiste hjem etter denne useier. Så sier Tjodolv                                                 Opp det kom                                               ...